Gode tilbud på sleggefett og danglebærgele1. april vet man at man kan bli lurt. Det er verre for lærlinger og nykommere i forskjellige bransjer, de står i fare for å bli lurt hver eneste dag. Slik var det iallfall før i tiden: Gamlekara sendte deg avgårde på et umulig oppdrag, og lo høyt og støyende da du kom tomhendt tilbake. Et av de mest kjente tulleordene er sleggefett. Opprinnelig var "albuefett" (elbow grease) ikke noe tull, men en beskrivelse av svetten som rant nedover armene ved hardt kroppsarbeid. "Her trengs det sleggefett" var dermed en reell oppfordring til å jobbe hardere. Og da er ikke skrittet langt til å be noen om å gå og hente sleggefett et annet sted. Innvielsesritualer er en urgammel tradisjon. Overgangen fra barn til voksen har blitt "feiret" på forskjellige smertefulle måter, og håndverkere har bragt denne tradisjonen videre. I middelalderen kunne det gå ganske voldsomt for seg, spesielt blant snekkere, som denne beskrivelsen av en behøvling viser: Kandidaten væltes ned af stolen og mishandles i det hele taget grundigt en sidste gang før han bliver et anstændigt menneske og en respektabel kollega. Han behandles som en rå træstamme, der skal både måles, tilhugges og høvles. Udmålingen kunne foregå med en stor passer forsynet med en pensel i enden af det ene ben. Penselen blev dyppet i sort farve og dygtigt ført hen over svendens ansigt. Kanterne blev hugget af ham, og værst gik det ud over "der grossen knast", kønsdelene. Den skulle hugges af med mindre en jomfru blandt tilhørerne bad om nåde. Det var gerne mesters datter der her optrådte som uberørt jomfru.
I forhold til slike tradisjoner fremstår jo dagens lureri som ganske uskyldig. Er ritualene på vei over i historien, og er det i tilfelle er noe vi kommer til å savne? Her er noen eksempler fra tradisjonelle yrker: (Kilde: internett)
- Hjelpearbeider på jobb ble sendt på lageret for å hente en synsvinkel Og til slutt: Fustasjeopphengsforkoblinger, kjent fra Wesenlunds og Heide-Steens tullesketsj. Men finnes det? Fustasje er i allfall et reelt begrep, det er en gammel betegnelse på en tønne til å ha varer i. Og disse kunne ha et oppheng, kanskje også med en form for kobling. Men om det fantes doble er vel mer usikkert. Man kan tolke det å sende folk ut i tulle-ærender (dansk: fupærinder) som en form for oppdragelse, at budskapet er at man skal tenke selv. Problemet er jo bare at som nykommer i et slikt system får man kjeft hvis man ikke adlyder - og blir til latter hvis man adlyder. Mest er det kanskje et spørsmål om makt, at nykommere må vite sin plass. Kanskje passer ikke en slik tenkemåte så godt i våre dager, hva tror du? Har du flere eksempler? Send til h@spredet.no. |
![]()
|